"Victoria" av Knut Hamsun

Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker; men alle dens veier er fulde av blomster og blod, blomster og blod.

Møllerens sønn, Johannes, og slottsherrens datter, Victoria, elsker hverandre. På grunn av klasseskillet mellom dem, kan de ikke få hverandre og det forblir ulykkelig kjærlighet. Vi følger hovedpersonene fra tidlig ungdom til de blir voksne. Boka beskriver alle møtene deres gjennom årene. Victoria gifter seg med kammerherrens sønn, Otto, mens Johannes blir en kjent dikter og forfatter.

En vakker historie om kjærlighet og lengsel. Den evige historien om forbudt kjærlighet som tilslutt ender med døden. Dette er en utrolig intens og vond kjærlighet. De elsker hverandre, men likevel bruker de mye av den verdifulle tiden de har sammen, til å såre hverandre. Begge har en stolthet som de til det fulle kjemper for å beholde, selv om det kan gå på bekostning av å være lykkelig. Johannes er en drømmer, og er det mulig at denne vonde, lengselsfulle kjærligheten er en inspirasjon i hans forfatterskap. Hun skulde bare vite at det var til hende og ingen anden han hadde skrevet dikte, allesammen, endog det til natten, endog det til myrånden.

Dette er en roman absolutt verdt å lese. Det er en skildring av ulike dype følelser. Hamsun har et poetisk språk og en utrolig fengende måte å skrive

Fole og los vekker barndomsminner

I lese- og skriveopplæringen på den skolen der jeg er i praksis lærer de en og en bokstav, og leser ord med de bokstavene de har lært. Siden det er ganske tidlig på høsten er det mange av de samme, korte ordene. Jeg husker godt vi jobbet med disse ordene da jeg selv gikk i første klasse. Forfatterne av lærebøkene har vært veldig kreative og benytter seg av ethvert ord med de bokstavkombinasjonene. Hensikten er at elevene skal trene på å bokstavere seg gjennom ordene og matche dem med tegninger for lage oppgaver ut av det. Men, noen av disse ordene er jo absolutt ikke en del barnas hverdag eller ordforråd. Hvor ble det av det vi har lært på skolen om at det er så viktig at elevene kjenner seg igjen i det de leser om og gjør oppgaver i. Denne pedagogikken gjelder tydeligvis ikke i lese- og skriveopplæringen. Jeg husker ordet ”fole” fra min lese- og skriveopplæring, ”føll” er vel et mer brukt ord. For en del barn er nok ”los” en del av dagligspråket, men de fleste barn vet ikke engang hva en los er når de begynner i andre klasse. Det forandrer seg midlertidig i løpet av høsten for denne lærdommen blir gjentatt og repetert. Det samme gjelder vel ordet ”lem” som kanskje ikke er noe barn i 2005 har særlig bruk for å vite hva er. Så kommer tegningen med steikepanna. Elevene forsøker med at riktig svar er stekepanne, men det er jo alt for vanskelig ord. Så prøver de å si ”mat” naturlig nok, men de har jo ikke lært ”t” enda, så det kan ikke være riktig svar. Neida ordet er ”os.” Og vet du at hvis det er en tegning av et hankjønn med slips, er riktig svar ”far.” Er dette hankjønnet derimot uten slips heter han ”Ola.” Hvem andre enn en elev på andretrinnet vet dette?

Nå har jeg trukket fram en ulempe ved å drive med syntetisk, systematisk lese- og skriveopplæring. Men, likevel har jeg stor tro på denne måten å gjennomføre undervisninga på. Det har jo blitt folk av oss som vokste opp med fi-fi og fo-fo, til tross for at vi måtte lese meningsløse ord i første klasse.

Norsk som endel av tverrfaglig arbeid på andretrinnet

På andretrinnet lærer elever en del grunnleggende kunnskap. Dette er ferdigheter de får bruk for gjennom skolegangen og resten av livet. Eksempler på det er lese- og skriveopplæringen og enkel addisjon og subtraksjon. Siden dette er kunnskap man har bruk for i dagliglivet, er det også ganske enkelt å knytte matte og norsk til andre fag. Derfor er det ganske lett å jobbe tverrfaglig på andretrinnet.

I norskfaget er det en muntlig del der elevene skal trenes til å lytte og å tale. Vi forventer at mye av de ferdighetene er etablert før de begynner på skolen, men de trenger mer trening gjennom skoletida. De må lære å lytte til hverandre, det krever tålmodighet og konsentrasjon. I tillegg kreves det toleranse for andre, og evne til å interessere seg for andres utspill. En annen del av det muntlige er å selv snakke foran andre elever. Å oppleve at man kan formidle noe som andre lytter til, er en god erfaring for alle elever.

I norskopplæringen har andretrinnet på den skolen jeg har praksis, er elevene i ferd med å lære å skrive bokstaver, lese stavelser, og å lytte ut lyder inni i ett ord. I tillegg trener elevene på å lese enkle ord og setninger. Som tema har elevene for tiden om kroppen. De har blant annet lært om en del indre organer, muskler, skjellett og fordøyelsen. I en time jeg hadde ansvar for, skulle vi repetere og oppsummere det de har lært. Jeg skrev opp stikkord som overskrifter på tavla, for eksempel ”hjerte.” Så spurte jeg elevene hva de kunne si om hjertet. På den måten kunne elevene få lesetrening, og å se hvordan ordet skrives. Slik lærte de litt norsk og temakunnskap på samme tid. Etter å ha gått gjennom alle punktene på tavla, tok vi for oss de bokstavene elevene har lært å lese og å skrive. Jeg spurte om de kunne finne en kroppsdel som innholder de bokstavene. For eksempel spurte jeg om de kunne komme på en kroppsdel med bokstaven ”i” i seg. Denne øvelsen gjør at alle elevene må tenke på mange kroppsdeler for å komme fram til en på den bokstaven. I tillegg må de konsentrere seg og lytte ut lyden i. Dette er en ferdighet de har stor bruk for i lese- og skriveopplæringen. Når jeg skulle reflektere over denne timen, så jeg tydelig at norsk på andretrinnet inngår i nesten alle fag, og i mange skolesituasjoner fordi det er så grunnleggende. En annen ting jeg oppdaget var at det kan være ganske enkelt å arbeide tverrfaglig.

Bryllupsreise i Mexico

Jon på stranda i Tulum, Mexico. Paradis på jord med 30 grader i vannet.

Skriftlig og muntlig språk

I forrige uke hadde vi undervisning om språk. Første delen av det, gjennomgikk vi forskjellen på skriftlig og muntlig språk. I forbindelse med bruk av tekstmeldinger og messenger, har jeg blitt bevisst på hvordan jeg bruker språket annerledes enn i formelle tekster. I tekstmeldinger og på messenger bruker jeg muntlig språk selv om det brukes skriftlig. Jeg skriver ned akkurat det jeg tenker. Det gjør at jeg skriver på dialekt, og bruker mange fyllord. Eksempler på det er at jeg skriver "morra" istedenfor "morgen" og "drivi" istedenfor "drevet." Ord som "men", "vel" og "jo" blir mye brukt. Dette har jeg merket meg spesielt når jeg skriver tekstmeldinger. Ofte har jeg noen ord for mye til en tekstmelding og prøver å gå tilbake for å slette det som ikke er så viktig for å få plass. Det var veldig greit å slette de fyllordene som ikke har noen særlig betydning for meningen i teksten, men som brukes mye muntlig. Noe annet som kjennetegner muntlig språk er at man bruker endel ord sm ikke er noe stas at hvem som helst leser eller hører. Ordene tilpasses mottakeren, og brukes ikke i formelle skriv. På messenger snakker vi med hverandre via skrift. Vi bruker korte setninger og mye spørsmål. I tillegg er mange av yttringene bare ett ord, som for eksempel "ok" og "ja."

Siden jeg hadde tenkt rundt disse forskjellene på skriftlig og muntlig språk før vi hadde undervisning om det, var det litt moro og få bekreftet noen av de tankene jeg hadde hatt.